Frøyaslekt

Våre familiers reise gjennom tiden ...

Notater


Treff 51 til 85 av 85

      «Forrige 1 2

 #   Notater   Linket til 
51 I nærheten av Sletta Antonsdatter, Karoline Martine Brevik (I479)
 
52 Ivar Vidfadme (norrønt: Ívarr inn víðfaðmi) var en mytisk konge i Svitjod (Sverige) som etter hvert også underla seg nabolandene og også deler av England. Han skal ha levd i det 7. århundre og har muligens dødd rundt år 700. Han var ifølge Snorre Sturlasons Ynglingesagaen sønn av sveakongen Halvdan den snille.

I den latinske krøniken Historia Norvegiae heter det at «Han [Ingjald] var så over alle grenser redd for en annen konge, Ivar, med tilnavnet Vidfamne, som på den tiden var en trusel mot mer enn én, at han brente seg selv og hele hirden sin inne i en gildeskåle.»

Etter å ha slått Ingjald la Ivar under seg hele Sveavelde. Han erobret også hele Danevelde, en stor del av Saksland, hele Østrike (landene rundt Østersjøen, inkludert Russland) og femtedelen av England (Northumberland, ifølge Hervors saga). Med Ivars erobring gikk Sveariket ut av ynglingeættens herredømme. Ingjalds sønn Olav Tretelgja ble jaget nordover og etablerte seg i Värmland. Hans etterkommere dro videre til Norge (Solør) og ynglingeætten ble opphavet til den norske kongsslekten fra Harald Hårfagre. 
Vidfamne, Ivar (I3892)
 
53 Jordfestet 2.5.1912 Setervollen Ericksen, Oluf -Ericksen Espnes/Kverven (I607)
 
54 Kan også være 1727`? Larsdatter, Margrethe (I276)
 
55 Kaptein, jekteskipper, godseier, lengst bosatt
på Neppelberg i Leirfjord (da Nesna). 
Jakobsen, Adrian (I1350)
 
56 Karakter; Godt+ Johansdatter, Jensine Bekken (I178)
 
57 Karakter; Meget Godt - Antonsen, Anton Arnold Avløs (I143)
 
58 Karakter; Næsten Meget Godt Pettersen, Johan Ulrik (Hallerskag) Bekken (I167)
 
59 Kjøpte Jevne fra Vang Kirke (Hedmark) i 1734 for 410 riksdaler.
Kjøpte Lysgaard i Faaberg i 1760 for 4000 rd i 1760, og drev denne til han overdro den til sønnen Iver i 1772. 
Johannesen, Erich Jevne (I63)
 
60 Krag er en norsk slekt med dansk opphav. Den kalles til forskjell fra andre danske og norske slekter med samme navn også den , og stammer fra Rasmus Krag som var forpakter på Rein kloster. Til slekten hører heraldikeren Hans Krag og historikeren Claus Krag (1943). Til slekten hører også William Krag og Didrik Krag, som herved legger til mer fullstendig informasjon vedrørende Peter Rasmus Krags etterfølgere. Dette fordi ett av hans barn er uteblitt i listen, samt mange av etterkommerne ikke er vist.

Peter Rasmus Krag (1825-91) ingeniørkaptein og stortingsmann, g.m. Fredrikke Fyhn fikk 11 barn, hvorav 5 gutter og 2 jenter, overlevde til voksen alder. Disse 5 guttene var: 1. John Aas Krag (1853-1911) g.m. Hanna Thomé (1859-1943) som fikk 4 barn. 2. Hans Peter Krag (1857-1938) var forretningsmann og investor - grunnlegger av Krag & Co. Oslo, og fikk 3 barn. 3. Nils Aall Krag (1863-1926) grunnlegger av Krag Maskinfabrikk, Oslo. 4. Thomas Peter Krag (1868-1913) 2 barn 5. Vilhelm Andreas Wexels Krag (1871-1933) 3 barn.

John Aas Krag var forstmester og hans 4 barn er 1. Peter Krag (1885-1939) og mest kjent som forretningsmann og norsk generalkonsul i Paris under tiden han arbeidet i Frankrike. Han var gift med billedhuggeren Sigri Welhaven (1894-1991) og fikk datteren Ingrid Therese Krag (1930-2019). 2. Franz Anton William Krag (1888-1959) utvandret til Øst-Afrika og hadde kaffeplantasje i Kenya fra 1920. Han giftet seg med Sofie (Sonni) Geelmuyden Becker (1902-1989) i 1924, og de fikk 3 guttebarn. Knut (1925-52) ble flyver, John (1926-2007) kaffefarmer, og Didrik f. 1934 siviløkonom og historiker.

Hans P. Krag var forretningsmann og ledende investor i trelast industrien. Som eier av Krag & Co. med kontor i Oslo styrte han mye av vareeksporten først gjennom Paris til franske kolonier i Nord-Afrika og Middelhavsområdet. Samtidig utvidet hans virke til Sør-Afrika, plantasjer i Mozambique og kaffefarmer i Kenya. En bok om hans virke vil snart bli utgitt; som forsker i den forbindelse kan nevnes Kirsten Alsaker Kjerland ved Universitetet i Bergen under et prosjekt "In the Wake of Colonialism: Norwegian Commercial Interests in Africa..." Se også boken "Kolonitid" (2009) om Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet, redigert av Kjerland og Knut M. Rio. 
Knudsen, Rasmus Krag (I1356)
 
61 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F578
 
62 lysning i Agderposten 17/5-1943 Familie F571
 
63 MARINOS. Drongarios i Paphlagonia. Theophanes Continuatus kaller "Marinum patrem ... drungarius ... matrem ... Theoctistam cognomento Florinam" som foreldre til "Theodora ... Augusta ... Paphlagoniam patriam ... oppidum Ebissam" når han registrerte datterens ekteskap [972]. Zonaras registrerer at keiserens fars hjemland var "Paphlagonia" [973]. m THEOKTISTE [Florina], datter av ---. Theophanes Continuatus kaller "Marinum patrem ... drungarius ... matrem ... Theoctistam cognomento Florinam" som foreldre til "Theodora ... Augusta ... Paphlagoniam patriam ... oppidum Ebissam" når han registrerte datterens ekteskap [974]. Keiser Konstantinos VIIs De Ceremoniis Aulæ registrerer at "Petronæ… quondam domesticus scholarum et frater modo dictæ B. Imperatricis Theodoræ… [et] Theoctista mater S. Theodoræ Imperatricis" ble begravet i "monasterii, ta Gastria vel Gastriorum dicti, ecclesia" [975] . Det at hun kalte en av sønnene sine Petronas antyder at Theoktiste kan ha vært i slekt med Maria, første kone til keiser Konstantinos VI, hvis bror også ble kalt Petronas. Marinos og hans kone hadde seks barn Pophalagonia, Marin Marinos av Turmarch (I3914)
 
64 Melchior ble gift med sin forgjengers enke, Mille. Deres bryllup er senere kalt århundres skandalebryllup, da biskop Arrebo i Trondheim tedde seg slik at han ble fradømt embetet. Familie F475
 
65 Notbas Petter Midtsian

Det var på høstparten inne i Straumfjorden det såkalte storsildåret omkring 1880. Det var masser av sild, og mange notbruk, men ikke alle fikk fangst av betydning. Førsteklasses vare denne silda - "meddelsild", "stor Kristianiasild", 2-3 strek sild, ca. 4-5 på kiloet. Notbas Petter Midtsian fra Sistranda hadde kastet på sild borte ved Håvikberga mange ganger uten å få så mye som ei steiksild. Han hadde "hoplag" med et par andre notlag, og disse fisket ganske bra. Det var nærdjupt borte ved Håvikberga, og Petter Midtsian hadde flere ganger forsøkt å ta silda på "kaggan" - nota på fløyt mot land. Der var da festet en rekke kagger på kavltelna, og kavlene holdt seg derfor flytende i vannskorpen. Men den fremragende notbasen hadde bare uhell - silda strøk sin vei. Til slutt spurte han mannskapet om de ville være med å prøve en gang til - den siste sa han. Jo, hvorfor ikke. Petter hadde rodd opp silda med loddet, den sto litt nærmere land enn tidligere. Og så gikk nota i sjøen mens folkene arbeidet som rasende for å spælla nota inn til land så steintelna (oinskoilltelna) kunne ta botn. For Petter og folkene hans lyktes det endelig. 900 mål sild, ca. 1400 hl. tok han i dette ene kastet, og hans partnere i de to andre brukene slapp å betale lott til Peter Midtsian. (Morten Lossius f. 1889). 
Andreasen, Peter Fredrik Midtsian (I1026)
 
66 Også benevnt som Ingebrigtsvig Nordskaget, Andreas Nilssen (Helgebostad) (I242)
 
67 Olle, Dom. 9 Trinit 1696, Døbt Tore Eckrems barn Olle. Asmundvåg, Ole Thoresen Ekrem (I579)
 
68 Oppgitt alder ved dødsfall er 50 år, og fødselsår er derfor beregnet deretter. Clausen, Skolemester Laurentius Johannes Schultz (I983)
 
69 Oppsitter i Skarsvågen, Frøya i 1762. Han kjøpte gården i 1779 på auksjon.
I 1782 delte han gården mellom sønnene Benjamin og Einer.

Kan være sønn til Ole Olsen Kjølsø da han i henhold til Hitraboka skal være søskenbarn til Marit Olsdatter Kjølsø 
Olsen, Ole (I1136)
 
70 På storfelisten for 1657-58 er eieren av en av de to Moshuus-gårdene oppført som en Thrund Moshuus. Han eier 2 hester, 7 kyr og 9 sauer. Guttormsen Moshus, Trond (I86)
 
71 parte midler, kjøpte de småbruket Solheim på Sandvika i Klubbem. Dette ligger såpass høyt i terrenget at de så sitt tidligere bosted hver dag. Det ble etter hvert bygd en ny enebolig på eiendommen, men da var Ingvald gått bort. Martinsdatter, Margit Amanda Langø (I264)
 
72 Randver Radbardsson av Sverige ble født ca 668 i Lethra, Danmark, sønn av Radbart av Gardarrike og Auður "djúpauðga" "The Deep-Minded" Ivarsdatter. datteren til Ivar Vidfamne. Han ble gift rundt 729 med Ingild Randver Godfredsdotter, de fødte 1 barn. Han døde ca 770 i Bravik, Ostergotlands, Sverige Radbarson, Randver (I3904)
 
73 Sammendrag fra Bjørnørfolket, bind II, side 519-520: I skiftet etter Maren Hansdatter Nobel på Strand i Osen http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24682/151 påstår Jacob Borchmand at han har fått gården Setran i Osen av henne, og tilbød å bevise det. Han ble trodd av hennes arvtakere. Jacobs halvsøster Ellen var gift med Jon Andersen Finvedgaard på Karstenøya, Vikna, sønn av Maren Nobel. I et odelsregister fra 1767 står det at Borchmand fikk skjøte på Setran 1729 og at han overtok gården til beboelse 1739. I 1771 solgte Laurentius Johannes Schultz gården Setran til Nils Olsen Fagerdal, uten at noe skjøte til Schultz er registrert. Det kan dreie seg om arv etter svigerfaren. (I tillegg til Claudia og Jacob nevnes det også en sønn Claus døpt 1765)

Jacob Borchmand var iflg. 'Bjørnørfolket' gift med Catharina Balch og sønn av kjøpmann Anders Jacobsen Borchmand i Trondheim. Anders Borchmand var gift to ganger, og Jacob var i tilfelle av siste ekteskap. Tar med et par lenker: http://www.nose.dk/Norge/bruse.html#22 (22.6) og http://www.nermo.org/slekt/index/ind0399.html#I15982

Anders Borchmands første kone, Alhed Pedersdatter Holthe, hadde forøvrig en bror Johan som var Maren Hansdatter Nobels andre ektemann. 
Borchman, Jacob (I1308)
 
74 Sigeric II var den sist kjente kongen av Essex. Han er bare nedtegnet i en leiekontrakt datert mellom 829 og 837. Sigeric vises i teksten som minister for kong Wiglaf av Mercia, men attesteres som konge av østsakserne. Konge av Essex, Sigeric II (I3936)
 
75 Sigwulf var en adelsmann fra Northumbria på slutten av det 8. århundre e.Kr. Etter slaget ved Tyne i 794 e.Kr. støttet han Cenbeorhts forslag til kong Aethelred I av Northumbria om at de nordiske inntrengerne rett og slett skulle kjøpes av i stedet for å risikere tap av flere angelsaksiske liv. Sigewulf (I3903)
 
76 Skifte etter Ellen:
Skifte 27 jan. 1662, Trondheim:hos byskriver Jacob Nielsen efter avdøde h. Ellin Andersd. (Bruse) med sønn Anders (Borchmann), gav 900 Rd. i gården og part i Røros kobberverk og Grindal gård av 4 øre landskyld når faren dør, dertil det som kan komme av restansene efter herr Anders (Bruse) i Meldal. (Myndig).. 
Andersdatter, Ellen Bruse (I1313)
 
77 Sogneprest til Loppa (Finnmark) fra 29 Des 1725. Ble suspendert fra stillingen i 1739 pga uriktig omgang med alterets sakramente, men var fortsatt sogneprest i Loppa 5 Aug 1740, da han fikk oppreisning for feilaktig suspensjon.
Ble så sogneprest til Tolga i Østerdalen ved Tynset fra 1741 og til sin død. 
Lauritzen, Herr Claus Schultz (I991)
 
78 Sorenskriver, handelsmann og godseier.
Ifølge lensregnskapene var Anders Nielsen Riber sorenskriver i Fosen i årene 1643 til 1655.
I oversikt over sorenskrivere i Fosen tingrett Andreas Nielssen Riber sorenskriver fra 1645 til 1651. Peder Jørgensen overtar som sorenskriver fra 1653.
I ekstrakt av regnskapene for 1654-55 nevnes at han hadde forordnet egen sorenskriver uten øvrighetens vitende.

Handelsborger i Trondheim og udeliggerborger på Ansnes, Hitra.
Av et brev 1. februar 1665 fremgår det at Anders Nielsen er borger og handelsmann i Trondhjem og bosatt på Hitra.
Han er funnet listet som borger i Trondheim 1683 og 1690. Han var en stor skatteyter.

Overtar krongods (det meste var kirke, kannik og bispegods før 1537) på Hitra og Frøya mellom 1665 og 1668.
Kongen selger store deler av godset i Norge, etter eneveldets innføring i 1661.
Trolig ble skjøtet på gårdene utstedt i 1666 av Uldrich Friderich Gyldenløve og kvalfiserte som kongeskjøte.
Godset omfattet en god del gårder i dagens Hitra kommune og det meste av gårdene i dagens Frøya kommune. 
Nilsen, Godseier Anders Riiber (I1322)
 
79 Theoktiste (gresk: Θεοκτίστη), også kjent som Phlorina (Φλώρινα), var mor til den bysantinske keiserinne Theodora fra det 9. århundre, kona til keiser Theophilos.

Theoktiste Phlorina var ektefelle til Marinos, en offiser i den bysantinske hæren med rang av turmarsjer eller droungarios. [1] Familien bodde opprinnelig i, eller hyllet fra, byen Ebissa i Paphlagonia. [2] Noen moderne slektsforskere, inkludert Cyril Toumanoff og Nicholas Adontz, har antydet at Marinos hilste fra den armenske edle klanen til Mamikonian. I følge Nina Garsoïan i Oxford Dictionary of Byzantium er imidlertid "[a] ttractive though it, denne avhandlingen ikke kan bevises for mangel på kilder 
Theoctista Phlorina av Paphlagonia (I3915)
 
80 Turmarch:Er en sjef for en Tourma; senior militær sjef med skatte- og rettslige ansvar. enTourma er i vår vestlige verden ofte benevnt som en kavallerienhet på størrelse med en skvadron, selv om dette ikke er helt dekkende. Pophalagonia, Marin Marinos av Turmarch (I3914)
 
81 Under et opphold på Bergenhus kom Peter Adriansen i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielsen Grøn. Lagmannen påsto blant annet at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv.
Peter døde fem dager senere. Mange mente at det skyldtes medisinene og ikke knivstikket.

Magister Absalon Pederssøn Beyer forteller om draper i sin dagbok fra august 1569:

24. Dag wart Peter, Adrian falkeners søn borgemester i Trondhiem stungit paa bergenhus med ein dagert i hoffuedit aff Christofer Nilssen lagmand i Stawanger vdi Matz Scheils slotzherrens neruerelse, Der var oc købmansskriuere M: Verner Tønnis Klawesson Cornelis Peters broder, Henrick Paalsen, deris stefbroder, orsagen, salig Peter Rosede ryssene oc deris vare, lagmanden straffede oc sagde det er deger verch ligeruis som hollenders vare, der løchte Peter lagmanden oc trwede honnom, slo til hannom, saa stach han til honnom igen med den vinstre hand der aff døde hand...

29. Døde Peter Adrianson saa hordelig at hans skarn gich vd ad hans mund, Mester Tomes basker oc raadmand gaff honnom ein drick ind same dag, (mange meen at han døde der aff, di) styngen var icke in vdi hiernen gennom beinit, de hafde oc giuit honnom to dricke til faaren...

Hvem var tilstede, foruten broren Cornelius og stebroren Henrik Povelsen:

Mads Skeel til Hasselballe var lensherre i Bergenhus og tilliggende len i tiden 1568-1571, og sees å ha drevet betydelig handelsvirksomhet i Finnmark ogNord-Russland.
Rådmann og borger i Bergen, Tønnes Claussøn, hadde trolig mye av samme bakgrunn som Peter, faren var trolig falkefanger fra Nederlandene, og han var interessert i handelen på Nord-Russland.

At kjøpmannskriveren mester Verner også var tilstede tyder på at det kanskje var en liten konferanse om den nord-russiske virksomheten denne skjebnesvangre augustdagen.

Som Absalon skriver:

29.august: Döde (secunda hora pomeridiana, dvs. at han døde klokka to (eller i andre time) på ettermiddagen) Peter Adrianson saa hordelig, at hans skarn (avføring) gich vd ad hans mund.

Bemerkningen om at mange mente at Peter døde av drikken han fikk av bartskjæren, følges opp 22.august 1570, da Absalon skriver om Peter Adrianson at han:

...meere döde at badskers hender en aff hans (Christopher Nielssøns) gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind, huoraff han tog sin död, som ieg skinbarligen saag, att drychen var saa sterch, at han bröd hans hierte i sönder, och hand döde saa sterkelig, at skarnit (avføringen), som skulde gaa bag vid, gich vd ad hans mundt. Han var icke i liuit, men skraat i houit hoes örit, di (derfor) kunde icke skarnit gaa vd admunden. Sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach, saa at han ey melte meere. Men Christofer motte betale drycken...

Dette må tolkes som et forsøk på å renvaske lagmann i Stavanger Christopher Nielssøn Grønn.

I et kansellibrev til rikshovmester Peder Oxe og kansler Johan Friis av 1.desember 1569 sies det at:

Kongen vil ikke have noget at gøre med den i Matz Skiels Brev til Peder Oxe omhandlede Sag om den Lagmand i Stauanger, der har ihjelslaaet en paa Bergenhus og tilbyder at give Kongen 500 Dlr. derfor, men den maa gaa Rettens Gang.

Denne ordlyden kan tolkes som et takk for sist fra Frederik 2's side, med adresse til borgermester Adrians oppførsel under svenskenes okkupasjon av Trondheim i 1564, da Adrian skal ha vært en av de største fiendene av danskestyret. Men, kongen ville uansett ikke hindre rettens gang.

Saken kom opp på Bergens rådstue, men fordi drapsmannen var en riksrådsmann og svoren lagmann ville ikke Bergenslagmannen, -borgermester og -råd dømme i saken, og sendte den til kongen.

Adrian klaget over dette og fikk kongens medhold i et kongebrev av 8.april 1570.

Saken ble tross dette ytterligere halt ut, og Mads Skeel fikk i brev av 4.juli 1570 streng beskjed om å sørge for at det ble dømt i saken.

Den 22.august 1570 forteller Absalon Pederssøn at det var forlikt i saken.

Christopher ble dømt til å betale 800 riksdaler, hvorav 400 riksdaler skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen, og de resterende 400 riksdalerne til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn 2 ganger i året, på St.Mortens tid og i fasten, når salig Peters brødre ikke var i Bergen.

Han skrev:

Augustus 1570 Induciæ terræmotus Dies. 22. Var endelig fordragen det mandslecht som skede aff Christofer Nilsson lagmand i Stauanger, som slo Peter Adriansson, huilken
meere døde aff badskers hender en aff hans gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind huor aff han tog sin død, som ieg skinbarligen saag, att drycken var saa sterch at han brød hans hierte i sønder och hand døde saa sterkeligen at skarnit som skulde gaa bag vd, gich vd ad hans mundt, han var icke stungen i tarmene, icke i liuit men skraat i houit hoes ørit, di kunde icke skarnit gaa vd ad munden, sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach saa at han ey melte meere, Men Christofer motte betale drycken, di han skal gifue arfuingerne paa visse terminer 800. daler, aff de 400 skal byggis it almesse huus vdi Bergen, aff det annet 400 it vdi Trondhiem. han skal icke heller komme hid om aarit vden paa tho terminer, om S: Mortens tid oc i faste naar salige Peters brødre ere her icke.

Den 25.oktober 1571 fikk lagmann Christopher fredebrev, da han nå hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds. 
Adriansen, Peter Falchner (I1340)
 
82 Uægte Larsen, Anders Nordskag (I145)
 
83 Ved død, ble fødselssted bemevnt som Beitstad, Nor-Trøndelag Lorntsen, Peter Espnæs (I1064)
 
84 Vi vet at Oluf var født i Trondheim. Vi har funet 1 person som kan være den vi leter etter, født i 1829. Det er flere kirkebøker i det som vi beregner som Trondheim i dag, men har lett i Domkirkens. Utover dette finnes flere Oluf Eriksen, født i aktuelt tidsrom 1827-1830. Vi kan da bare anta at den far som er oppgitt KAN være riktig. Har prøvd å lete på utflyttede i Klokkerbok, Trondheim uten resultat. Register over innflyttede på Frøya (Sletta) er svært vanskelig å lese, så dette er opgitt oppgave.
Vi kan anta at Oluf kom uten sine foreldre til Frøya, ettersom vi ikke har klart å finne noen Erik som kan være far.
Stopper derfor denne slektsgreina inntil videre 
Ericksen, Oluf -Ericksen Espnes/Kverven (I607)
 
85 Yrke; Sorenskriver i Fosen 1645-51. Handelsmann på Ansnes på Hitra.
Ifølge lensregnskapene var Anders Nielsen Riber sorenskriver i Fosen i årene 1643 til 1655. I ekstrakt av regnskapene for 1654-55 nevnes at han ulovlig hadde forordnet egen sorenskriver uten øvrighetens vitende og han ble derfor antagelig avsatt fra sitt embede.
Man finner i hans periode som sorenskriver flere ganger hans underskrift og segl. Seglet er åttekantet og viser et skjold med et hjerte gjennomboret av to kryssende piler i nedre halvpart og tre stilkede blomster i vifteform i øvre halvpart og over skjoldet initialene A.N.R.3
Ved kopskatten for 1645 oppføres han uten ektefelle.
Av et brev 1. febr. 1665 fremgår det at Anders Nielsen er borger og handelsmann i Trondhjem og bosatt på Hitra

Anders Riiber reiste sammen med to andre partisipanter til København og fikk bygslet "de ubeboede øde øer" av kongen, mot en årlig avgift.
Eiendommen Froan besto av nær 100 øyer, holmer og skjær, som strakte seg over en 5 mils havstrekning opp mot Halten.

Bygslet Ansnes fra 1641. Søkte i 1664 om bevilling for å drive handel fra Ansnes og løste utliggerborgerskap i Trondheim i 1665

Eier av det enorme Ribergodset som på det meste (på 1680-tallet) besto av over halvparten av all jordeiendom på Hitra og Frøya
Titran ble kjøpt av Anders Nielsen Riiber, jfr. matrikkuleringen 1668. Resten av hans gårdskjøp listes også her. https://media.digitalarkivet.no/view/39119/76

Enkelte historikere og nettsteder spekulerer i om Anders Riber virkelig var gift med Sara Bernhoft.
Antakelsen om dette giftermålet er basert på inskripsjonen på en sølvkanne som er omtalt i skiftet etter Anders Nilsen Ribers sønn, med inskripsjon lydende 'A.R. - S.B.H.'.
Dette har dannet grunnlaget for spekulasjonen om at Anders Nielsen Riiber først var g.m. en Sara Bernhoft Hansdatter, hvis datter f. 1645 skulle ha blitt oppkalt etter moren, som kan ha dødd i barselseng. 
Nilsen, Godseier Anders Riiber (I1322)
 

      «Forrige 1 2


Ta kontakt

Webmaster melding

Vi prøver å dokumentere alle kildene våre i dette slektstreet. Gi oss beskjed hvis du har noe å legge til. Vi er spesielt glad om du sender oss bilder av vår slekt, gravstener, områder m.m.