Våre familiers reise gjennom tiden ...
Vi er de utvalgte. I hver familie er det en eller flere som virker kallet til å finne forfedrene. Å få dem til å leve igjen. Å fortelle familiehistorien og føle at de på en eller annen måte vet og godkjenner. Fordi å foreta en slektsforskning er ikke en kald samling av fakta, men i stedet å puste liv i alle som har gått før oss. Vi er historiefortellerne fra Frøya. Vi har som sagt blitt kalt av genene våre. De som har gått før oss, roper til oss: Fortell vår historie. Så det gjør vi. Når vi finner dem, finner vi oss selv på en eller annen måte. Hvor mange graver har jeg ikke stått foran og grått? Jeg har mistet tellingen. Hvor mange ganger har jeg sagt til forfedrene: "Du har en fantastisk familie; du vil være stolt av oss." Hvor mange ganger har jeg gått opp til en grav og på en eller annen måte følt at det var en kjærlighet for meg? Det går langt utover bare det å dokumentere fakta. Det går til hvem jeg er, og hvorfor jeg gjør de tingene jeg gjør.
Det går ut på å gjøre noe med det. Det går i stolthet over hva våre forfedre klarte å oppnå. Hvordan de bidro til de vi er i dag. Det handler om å respektere deres vanskeligheter og tap, å aldri gi seg eller gi opp, deres besluttsomhet for å fortsette å bygge et liv for familien. Det går i dyp stolthet at fedrene kjempet og noen døde for å gjøre og holde oss til en nasjon. Det går til en dyp og enorm forståelse av at de gjorde det for oss. Det er like stolt og kjærlig at mødrene våre kjempet for å føde oss og å oppdra oss, uten dem kunne vi ikke eksistere, og derfor elsker vi hverandre, så langt tilbake som vi kan. Med kjærlighet og omsorg og å skrive hvert faktum om deres eksistens, fordi vi er dem og de er summen av den vi er. Så-, som en forfatter en gang skrev en novelle, forteller jeg historien om familiene våre. Det er opp til den som ringer fra neste generasjon på å svare på samtalen og ta min plass i den lange rekken av familiefortellere. Det er derfor jeg holder på med slektsforskning, og det er det som kaller på de unge og gamle for å ta opp og gjenopprette minnet eller "hilse begeistret" på dem som vi aldri har kjent.
Herman John Franklin is the father of Robert 'Bobby' Franklin. Bobby was adopted by his mother's new husband when he was approximately six years old.
Vi håper du liker dem
Fred is the grandfather of Robert 'Bobby' Franklin. His parents were Reuben E. Valley and Sarah Ann Trucker.
Vi prøver å dokumentere alle kildene våre i dette slektstreet. Gi oss beskjed hvis du har noe å legge til. Vi er spesielt glad om du sender oss bilder av vår slekt, gravstener, områder m.m.