Melchior Jakobsen, Falch

Andre hendelser:

• Yrke: Sogneprest på Hitra og Hemn

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter, Veidholmen (Aspen) 26 Aug 1619, Hemne. Mille (datter av Audun Tosteinsen, Veien (Veidholmen) og Lisbeth, Veien (Veidholmen)) ble født 7 Jan 1584 , Aspa, Tingvoll; døde 1660, Hemne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bryllup:
Melchior ble gift med sin forgjengers enke, Mille. Deres bryllup er senere kalt århundres skandalebryllup, da biskop Arrebo i Trondheim tedde seg slik at han ble fradømt embetet.

1. Margrethe Melchiorsdatter, Falch ble født 1625 , Hemne; døde 1664, Hitra.

Jakob giftet seg med Margrete Pedersdatter, Falchner. Margrete (datter av Peter Adriansen, Falchner og Gunnhild Sigurdsdatter, Schriver) ble født 1556 , Trondheim; døde 24 Nov 1622, Trondheim; ble begravet 12 Des 1622, Nidaros Domkirke, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Daværende kapellan til Domkirken i Trondheim, Lars Holgerssøn, noterte følgende:

Anno dominj.1622.den.24.Novembris, som war dominica .23. Trin: vnder høyprediken; døde Laugmandens høstru Margrete Petters dotter.

Den 24.november er helt sikkert Margretes rette dødsdag.

Gravsteinen over henne og mannen forteller at hun døde 12.desember, men dette gjelder trolig datoen for begravelsen.

Peder giftet seg med Anna Pedersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Yrke:
Den engelske sjøfareren Stephen Borough traff en sønn av borgermesteren i Trondheim på Kola-halvøya 30.juni 1557.
Denne sønnen, Peter Adrianssøn (ifølge Erik Lie), omtales av Borough som - Dutchman - og drev handel med russere, karelere og samer på Kola.

At Peter var deltaker i handelen på Nord-Russland, og at hans opprinnelse var nederlandsk, viser det klammeriet han kom i med lagmann Christopher Nielssøn Grøn i Bergenhus i august 1569, og som førte til at han døde 29.august.

Død:
Under et opphold på Bergenhus kom Peter Adriansen i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielsen Grøn. Lagmannen påsto blant annet at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv.
Peter døde fem dager senere. Mange mente at det skyldtes medisinene og ikke knivstikket.

Magister Absalon Pederssøn Beyer forteller om draper i sin dagbok fra august 1569:

24. Dag wart Peter, Adrian falkeners søn borgemester i Trondhiem stungit paa bergenhus med ein dagert i hoffuedit aff Christofer Nilssen lagmand i Stawanger vdi Matz Scheils slotzherrens neruerelse, Der var oc købmansskriuere M: Verner Tønnis Klawesson Cornelis Peters broder, Henrick Paalsen, deris stefbroder, orsagen, salig Peter Rosede ryssene oc deris vare, lagmanden straffede oc sagde det er deger verch ligeruis som hollenders vare, der løchte Peter lagmanden oc trwede honnom, slo til hannom, saa stach han til honnom igen med den vinstre hand der aff døde hand...

29. Døde Peter Adrianson saa hordelig at hans skarn gich vd ad hans mund, Mester Tomes basker oc raadmand gaff honnom ein drick ind same dag, (mange meen at han døde der aff, di) styngen var icke in vdi hiernen gennom beinit, de hafde oc giuit honnom to dricke til faaren...

Hvem var tilstede, foruten broren Cornelius og stebroren Henrik Povelsen:

Mads Skeel til Hasselballe var lensherre i Bergenhus og tilliggende len i tiden 1568-1571, og sees å ha drevet betydelig handelsvirksomhet i Finnmark ogNord-Russland.
Rådmann og borger i Bergen, Tønnes Claussøn, hadde trolig mye av samme bakgrunn som Peter, faren var trolig falkefanger fra Nederlandene, og han var interessert i handelen på Nord-Russland.

At kjøpmannskriveren mester Verner også var tilstede tyder på at det kanskje var en liten konferanse om den nord-russiske virksomheten denne skjebnesvangre augustdagen.

Som Absalon skriver:

29.august: Döde (secunda hora pomeridiana, dvs. at han døde klokka to (eller i andre time) på ettermiddagen) Peter Adrianson saa hordelig, at hans skarn (avføring) gich vd ad hans mund.

Bemerkningen om at mange mente at Peter døde av drikken han fikk av bartskjæren, følges opp 22.august 1570, da Absalon skriver om Peter Adrianson at han:

...meere döde at badskers hender en aff hans (Christopher Nielssøns) gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind, huoraff han tog sin död, som ieg skinbarligen saag, att drychen var saa sterch, at han bröd hans hierte i sönder, och hand döde saa sterkelig, at skarnit (avføringen), som skulde gaa bag vid, gich vd ad hans mundt. Han var icke i liuit, men skraat i houit hoes örit, di (derfor) kunde icke skarnit gaa vd admunden. Sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach, saa at han ey melte meere. Men Christofer motte betale drycken...

Dette må tolkes som et forsøk på å renvaske lagmann i Stavanger Christopher Nielssøn Grønn.

I et kansellibrev til rikshovmester Peder Oxe og kansler Johan Friis av 1.desember 1569 sies det at:

Kongen vil ikke have noget at gøre med den i Matz Skiels Brev til Peder Oxe omhandlede Sag om den Lagmand i Stauanger, der har ihjelslaaet en paa Bergenhus og tilbyder at give Kongen 500 Dlr. derfor, men den maa gaa Rettens Gang.

Denne ordlyden kan tolkes som et takk for sist fra Frederik 2's side, med adresse til borgermester Adrians oppførsel under svenskenes okkupasjon av Trondheim i 1564, da Adrian skal ha vært en av de største fiendene av danskestyret. Men, kongen ville uansett ikke hindre rettens gang.

Saken kom opp på Bergens rådstue, men fordi drapsmannen var en riksrådsmann og svoren lagmann ville ikke Bergenslagmannen, -borgermester og -råd dømme i saken, og sendte den til kongen.

Adrian klaget over dette og fikk kongens medhold i et kongebrev av 8.april 1570.

Saken ble tross dette ytterligere halt ut, og Mads Skeel fikk i brev av 4.juli 1570 streng beskjed om å sørge for at det ble dømt i saken.

Den 22.august 1570 forteller Absalon Pederssøn at det var forlikt i saken.

Christopher ble dømt til å betale 800 riksdaler, hvorav 400 riksdaler skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen, og de resterende 400 riksdalerne til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn 2 ganger i året, på St.Mortens tid og i fasten, når salig Peters brødre ikke var i Bergen.

Han skrev:

Augustus 1570 Induciæ terræmotus Dies. 22. Var endelig fordragen det mandslecht som skede aff Christofer Nilsson lagmand i Stauanger, som slo Peter Adriansson, huilken
meere døde aff badskers hender en aff hans gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind huor aff han tog sin død, som ieg skinbarligen saag, att drycken var saa sterch at han brød hans hierte i sønder och hand døde saa sterkeligen at skarnit som skulde gaa bag vd, gich vd ad hans mundt, han var icke stungen i tarmene, icke i liuit men skraat i houit hoes ørit, di kunde icke skarnit gaa vd ad munden, sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach saa at han ey melte meere, Men Christofer motte betale drycken, di han skal gifue arfuingerne paa visse terminer 800. daler, aff de 400 skal byggis it almesse huus vdi Bergen, aff det annet 400 it vdi Trondhiem. han skal icke heller komme hid om aarit vden paa tho terminer, om S: Mortens tid oc i faste naar salige Peters brødre ere her icke.

Den 25.oktober 1571 fikk lagmann Christopher fredebrev, da han nå hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds.

Peter giftet seg med Gunnhild Sigurdsdatter, Schriver. Gunnhild ble født 1535 , Verdal; døde 1633, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Falkoner, handelsmann og Borgermester

Notater:

I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter:

Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.

Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener.

Falkener bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim.

Det har vært hevdet at slekta Falch skulle stamme fra en Jan van Valckenier, omkring 1500 bosatt i Kampen i Heerlijkheid Overijssel, et område som på den tid var en av de sytten nederlandske provinsene.
Han skulle visstnok ha en sønn Laurens van Valckenier, død 1513 i Trondheim, som igjen skulle være far til Adrian Rotgertssøn (Falkener).

Det for øvrig som om hans patronym de første årene han opptrer oftest gjengis med en skrivemåte som tilsier Rotgerson og ikke Rochertsen.

Adrian kom til Bergen som mannskap på en handelsbåt.

Siden slo han seg til der, og ble gift med ei enke.

Om han har drevet det til noe som falconer (dressur av rovfugler i jaktøyemed) er høyst uklart. Det som er kjent om livet hans, har med handel og skipsfart å gjøre.

Yrke:
Etter hvert ble det vanlig at tilflyttede handelsmenn fra utlandet fikk sentrale posisjoner i Trondheim. I så måte var Adrian en av pionerene.

I følge noen kilder ble han rådmann i 1526, men det er usikkert.
Han ble utnevnt til borgermester i Trondheim ca.1540.

Første gang Adrian er nevnt som borgermester i Trondheim, er i et diplom utstedt på Austrått 5.juli 1547.

Byen hadde den gang, og langt inn på 1600-tallet, 2 borgermestre, den eldste og den yngste. Da den andre borgermesteren, Niels Lauritzen Arctander, døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester.
(Anders Daae: Borgermestre i Trondhjem før 1665 (1915)).

Navnebruken tyder på at Adrian var aktiv som falkefanger til slutten av 1550-tallet, altså ved siden av sin gjerning som borgermester i Trondheim.
Det er sagt at det ikke var mulig å kun leve av bare å være borgermester, og at Adrian forsøkte å få fotfeste i andre næringer ved siden av borgermestergjerningen, med tanke på tiden etter at han ble for gammel til å drive falkefangst på egen hånd. Falkefangeryrket krevde jo en viss grad av god fysikk og helse.

I fortegnelsen i skipsskatten 1563 over alle skippere og styrmenn i Trondheim by som seiler til Nordlandene og Finnmark, er Adrian borgermester oppførtsom - Schipper till sin fractt xx voger j pund f - (20 våger 1 pund fisk).
En Niels Mattssenn er styremannd po borgermesters pinncke aff Tronndhiem till sin halffue hyre iij daler (2 1/2 daler).
Adrian eide altså en pinke som Niels var styrmann på, og som han lot seile nordpå for å kjøpe opp fisk.

I 1565 ble - här Michell på Röden - avkrevd 15 mark som han var skyldig - Adrian borgemester i Trondheem - for noen kanner vin, som antyder at Adrian drev handel med annet enn fisk.
Det er grunn til å anta at Adrian videresolgte fisk til utenlandske oppkjøpere (trolig mot Nederlandene), i bytte mot andre vareslag som vin, klær, krydder,salt, kramvarer m.m.

I 1567 var han Trondheims største skipsreder med blant annet 2 skip som seilte på Finnmarken.

Adrian Rochertsen hadde flere eiendommer i byen, bl.a. Falkenergården (idag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han eide dessuten et par landsgårder. Ved Skansen hadde han en stor stall, kalt Adriansløkken (senere Arildsløkken i Ila), som strakk seg fra Nidelva mot Stavne.

På herredagen i Trondheim 1597 kommer det fram at avdøde Adrian eide 2 øres leie med bygsel i gården Houge på Byneset (vurdert til 30 daler), og 1 øres leie i gården Kvåle i Orkdal (10 daler), dessuten ei øde tomt med stall (20 daler), ei løkke på Bakklandet (11 daler) og ei løkke utenfor - schandzen - (50 daler).

Adrian hadde bygget seg et nytt hus (vurdert til 100 daler), som sto mellom det gamle huset hvor enka hans da bodde, og Wibike Adrians' hus. De andre gamle husene, med en humlehage, ble vurdert til 240 daler. Trolig lå disse omkring Brattøra eller Nedre almenning.

Under den nordiske syvårskrigen støttet han svenskene, som så mange andre trøndere, da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Motivene for dette syntes å være kun økonomiske. Mange trøndere så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og mottok dem med åpne armer.
Han var god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. Det sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Adrian hadde store fordeler av dette vennskapet. Han mottok blant annet mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere. Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forsto Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling.

Adriann Rotkersønn nevnes som borgermester i Trondheim i et diplom 17.mars 1574 (fra det svenske riksarkivet).

I en dom avsagt 7.januar 1594, som ble lagt fram på herredagen i Trondheim 4.juni 1597, kalles Adrian - velacht mandt Adrian Rochertsen, borgermester ibidem - (i Trondheim).
På denne herredagen henvises det til et brev Adrian hadde utstedt 9.mai 1575, hvor det framgår at han allerede da var gammel og skrøpelig
(Norske Herredags-Dombøger).

I 1591 unnslo Adrian og den andre borgermesteren i byen, Peter Erikssøn, seg for å møte til hyllingen av Christian 4. på Akershus med henvisning til at de var - tow fattige gamble och skrøbbelige Mend - og derfor ikke kunne møte personlig.
Blant dem som fikk fullmakt til å dra fra Trondheim til hyllingen, var rådmannen Niels Jenssøn og borgeren Cornelius Povelssøn
(Fullmakt datert 1.mai 1591, se A.Daae 1915 og Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661).

Adrian hadde embedet til 1594, da han tok avskjed for alders og skrøbelighets skyld.

Alt tyder på at Adrian ble en svært gammel mann, trolig minst 85 år gammel, og har tydeligvis vært borgermester i Trondheim så lenge hans mentale helse har vært tilfredsstillende. At dette fikk skje, vitner vel om at han nøt høy anseelse i byen.
Adrian Rochertsen må være død før 13.januar 1597
(Norske Herredags-Dombøger).

Adrian var opprinnelig falkefanger.

Det var åpenbart en god del nederlendere som trakk hit til landet på 1500-tallet nettopp som falkefengere og som slo seg ned her. En slik innvandrer varAdrian Falkener, som kom til Trondheim på reformasjonstiden, trolig tilkalt av Olav Engelbrektsson. Adrian ble senere en av de fremste borgere i Trondheim.

Om Olav Engelbrektsson hører vi i 1532 at han hadde falkeleier på Ørlandet - alt i høymiddelalderen hadde erkebiskopen fått rett til falkefangst på linje med kongen.
(Steinar Imsen og Jørn Sandnes: Avfolkning og union 1319-1448, bind 4 i Norges historie (Oslo 1977)).

Af hvide Falcher Island er
Navnkundig udi Norden,
Hvidkronet Falcher Himlen bær,
Bortflyttede fra Jorden.
Til Friderich den andens Jagt
De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt
Til Kongen Falcher rare.
Deraf fik han sit Ære-Navn,
En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kiøbenhavn,
I Trundhiem tog sit Rede.

(fra Marcus Carstenssøn Volqvartz: Svane-Sang, skrevet i anledning begravelsen til Anne Pettersdatter Falch (1625-1709) i Tjøtta kirke på Helgleandden 1.august 1709).

Lensregnskapet for Trondheim (Steinvikholm) len 1548-1549 nevnes Adrian aktiv som falkefanger:

Falcheleyer liiggendiis wdhij Stenwiigholms lenn:
Jtem for Granndhe: Øryenn Waale Frøenn Szmøølenn og Brimssness: Leffuereredt Adriiann falchenerviij dobbell duchather och ij rinssgyllenn.

Navnet Adrian kommer opprinnelig fra en nederlandsk helgen, og viser tilknytning til Nederlandene.

I perioden 1547 til august 1588 kalles han bare Adrian Falkener, og ble skrevet på flere måter:

Adriann Falchener, Adrian Falkener, Adriiann falchener, Adrian Ffalkener.

Han kalles også falkener 24.august 1569 og falkefenger 11.juni 1571 i dagboka til magister Absalon Pederssøn i Bergen.

I perioden 1558-1577 kalles Adrian dels bare Adrian borgermester, dem Burgermeister Adrian og consul Adrianus, dels kalles han også med farsnavnet; Adrian Rothkertsøn, Adrian Rotgerson, Adrian Rotgerssønn, Adrian Rotgeirdzenn, Adryan Rotgeirdzenn, eller som tippoldebarnet Gert Henriksen Miltzowskriver: Hadrian Rotker.

Adrian skulle være en god diplomat, og han var en nøktern personlighet. Navnet hans finnes ofte nevnt i Dipl. Norv. Jfr. I sidene 175, 177 og 1113, II side 1150, XI side 674 og "Norske MAgazin" I side 592.

På herredagene i Trondheim 1578 15.september var han en av domsmennene, jfr, domsbok sidene 81-82 og side 87.

I 1555 ble han tilkalt av lensherre Evert Bild til å føre tilsyn med og bevise riktigheten av at en stor pengekiste ble overført til Stenvikholm slott.

Året 1570 var Adrian i København for å søke kongens hjelp i forbindelse med at hans sønn, Peder var myrdet. Drapsmannen var lagmann Christopher Grøn i Stavanger.

Adrian sin underskrift finnes på et dokument som er oppbevart i det danske riksarkiv, datert - Trundheimb Den 1 maij Aar 1591.
I dokumentet ber han sammen med den andre borgermester som het Peder Ericksen om å slippe å møte personlig under hyldningen på Akershus (den første norske stenderforsamling) da - Wij ere tow fattige gamble og skrøbbelige Mænd.

Falk((e)ner) betyr en person som dresserer og passer falker, opprinnelig ved fyrstens hoff. Men, ble også brukt om dem som fanget falker for bruk i falkejakt. Adrian synes å ha tilhørt den siste kategorien, ut fra kildene.
Begge kategoriene hadde høy sosial status og tjente godt.
Tradisjonen antyder at Adrians virksomhet skaffet han høy anseelse hos kongen, og det er nærliggende å tro at dette var noe som veide tungt når han ble utnevnt som borgermester i Trondheim.

I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet. Året etter er hustruen Margrethe nevnt som enke.

Kilder:
Terje Bratberg: Trondheim Byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996. ISBN 82-573-0642-8.
Asbjørn Lund: Vandringer i det Trondhjem som svant, Bruns Libris 1991. ISBN 82-7028-491-2.
Absalon Pederssøn Beyer: Absalon Pederssøns dagbok 1552– 1572 (Dokumentasjonsprosjektet: Beyer).
Wikipedia.
Henry Ofstad: Glimt fra borgermester Adrian Rockertzsen Falkeners liv. Eget forlag, 2008.

Død:
Adrian skal være gravlagt i Nidarosdomen. Er du på en guidet tur, be om å få se gravstedet.

Adrian giftet seg med Margrete Pedersdatter, Fosnes. Margrete ble født 1510 , Fosnes, Nord-Trøndelag; døde 1597, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Etter at Adrian kom til Trondheim ble han en meget ansett person, og her ble han trolig gift andre gang med enke Margrethe Pedersdatter fra Fosnes i Nord-Trøndelag.

Da var Adrian også enkemann.

Hun hadde vært gift med Nils, og hadde en sønn som het Ole fra første ekteskapet. Denne Ole bodde på gården Sten, jfr. dombok av 1597, side 85.