Frøyaslekt

Våre familiers reise gjennom tiden ...

Notater


Treff 1 til 50 av 85

      1 2 Neste»

 #   Notater   Linket til 
1 Adrian skal være gravlagt i Nidarosdomen. Er du på en guidet tur, be om å få se gravstedet. Rochertson, Adrian Falchner (I1342)
 
2 Amund Trondsen Moshuus var verge for barna etter at Guttorm døde.
1683: Skjøte fra svogeren Christofffer Mogensen på søndre Ihle med plassen Løvlien til Guttorm Trondsen 08.11. 
Trondsen, Guttorm Moshus (I332)
 
3 Anders Eriksen Lysgaard (døpt 15. august 1756 på Tretten i Øyer, død 24. mai 1827 på Biri.[1][2]) var en norsk bonde, lensmann og eidsvollsmann. Foreldrene var lensmann Erik Johannesen Jevne og Ingeborg Iversdatter Bøe. Han var den yngste av sju barn. Faren kjøpte gården Jevne i Øyer som han hadde bygslet.

Bakgrunn og liv
Anders Lysgaard kom til Biri i 1786 og ble ansatt som lensmann etter Jørgen Jørgensen Honne. Lysgaard hadde da vært underlensmann på Ringsaker fra 1782 til 1786. Hans virksomhet på Biri kan i stor grad knyttes til navnet Anker. Lysgaard hadde før sin tid som underlensmann på Ringsaker arbeidet som tømmermerker og bestyrer for skogsdriften til Bernt Anker i Solørtraktene. Dette forholdet fortsatte også under Lysgaards tid som proprietær på Svennes.

Anders Lysgaard giftet seg i 1786 med Ingeborg Larsdatter Svennes (1771-1858) fra Biri og overtok storgården Svennes. De hadde ingen barn, men tok til seg en pleiesønn. Han het Anders Thomassen Jørstad (1814-1890), kom fra Gausdal og var Ingeborgs søskenbarn. Anders Jørstad tok senere navnet Anders Lysgaard d.y. (han var også døpt Anders Lysgaard). Han overtok Svennes i 1840 og var også stortingsmann.

Lysgaard var en meget driftig mann. Blant annet nedla han mye arbeid i å forbedre veiene i bygda, og satte i gang bygging av ei ny bru over elva Vismunda. For sin innsats på dette området ble han i 1812 utnevnt til Dannebrogsmann. Han var også en foregangsmann innenfor jordbruksdrift og dyrehold. På gården ble det dyrket korn, poteter, roer og kløver.

På Riksforsamlingen på Eidsvoll var Anders Lysgaard (d.e.) utsending fra Christians Amt, og han sluttet seg til selvstendighetspartiet.[1][3] Han var mest kjent for å føre en svært radikal politikk.

Lysgaard var den eneste bonderepresentant som møtte med et skriftlig forslag til grunnlov, og andre lovforslag. I en av paragrafene skrev han blant annet:

Lysgaard var også medlem av det første overordentlige Storting høsten 1814.

Gården Svennes er i dag godt bevart fra Lysgaards tid. 
Erichsen, Anders Lysgaard (I74)
 
4 Ane Martha er født på Bekken, mest sannsynlig Sitstranda, Frøya. Hun er datter av Andreas Jensen, og Karen Jensdatter. Som barn flyttet Ane Martha til Mausund. Hun er oppført som Pige når hun døper sin første sønn Benjamin, født utenfor ekteskap. Da Benjamin ble født oppholder både Ane Martha og barnest far Johannes seg på Gjesingen. Hun og barnefaren holder sammen, og når hun blir gravid på ny, gifter de seg 8. august 1858. De blir boende på Gjesingen og får 4 barn sammen. Ane Martha ble enke bare 7 år etter at de giftet seg, i 1865. Under folketellingen senere samme år bor Ane Martha og barna hos en ugift logerende fisker, Gunder Jensen på 87 år. Hun er oppført som husmoder med jord. Barna flytter tidlig hjemmefra. Ingen av barna bor på Gjesingen når de blir konfirmerte. Vi mangler opplysninger omkring hennes død. Andreasdatter, Ane Martha Skjønhals (I545)
 
5 Anmerket som dødsårsak; Hjernesalg Jakobsen, Lars Afløs (I231)
 
6 Anmerket ved død: Dødsårsak; Drukning . Omkom ved kullseiling på havet syd for Froan Andersen, Hans Ulrik Midtsian (I1017)
 
7 Årsak:Trolovet 2.pinsedag Familie F98
 
8 Bardas (gresk: Βάρδας; død 21. april 866) var en bysantinsk adelig og høytstående minister. Som bror til keiserinne Theodora steg han til høyt embede under Theophilos (r. 829–842). Selv om han ble satt utenfor siden Theophilos død av Theodora og Theoktistos, konstruerte han i 855 Theoktistos 'drap og ble de facto regent for sin nevø, Michael III (r. 842–867). Han steg til rang av keiseren og var den effektive herskeren over det bysantinske riket i ti år, en periode som så militær suksess, fornyet diplomatisk og misjonsaktivitet og en intellektuell vekkelse som varslet den makedonske renessansen. Han ble myrdet i 866 etter tilskyndelse til Michael IIIs nye favoritt, Basil den makedonske, som et år senere ville tilegne seg tronen for seg selv og installere sitt eget dynasti på den bysantinske tronen. Mamikonean, Bardas (I3916)
 
9 Begge har hatt en ektefelle tidligere, som er avdød. Familie F394
 
10 Beregnet fødsel Johansdatter, Jonetta (I313)
 
11 Beregnet fødselsdato. Clemetsen, Ole Næstingen (I49)
 
12 Bodde i 1801 på Skarpneset på Frøya sammen med sin kone Gjertrud i begges 1. ekteskap. De har da fått 4 barn, Anne, Berit, Andrea og Petronella. Han er oppført som gaardbruger i FT 1801. Fikk i 1795 bygslet en part av Skarpneset av Gabriel Koch som da var eier. I 1807 kjøpte Rasmus Brockman Parelius og delte opp eiendommen slik at Erich fikk utlagt 13 1/2 mrkl. som et bruk. Da det ble holdt skyldsetting i 1845 ble gården delt i 4 deler à 4 1/2 og Erich sønn Johan kjøpte 1 del. Eilertsen Skarpnes, John (I38)
 
13 Bodde i 1801 på Skarpneset på Frøya sammen med sin kone Gjertrud i begges 1. ekteskap. De har da fått 4 barn, Anne, Berit, Andrea og Petronella. Har er oppført som gaardbruger i FT 1801. Fikk i 1795 bygslet en part av Skarpneset av Gabriel Koch som da var eier. I 1807 kjøpte Rasmus Brockman Parelius og delte opp eiendommen slik at Erich fikk utlagt 13 1/2 mrkl. som et bruk. Da det ble holdt skyldsetting i 1845 ble gården delt i 4 deler à 4 1/2 og Erich sønn Johan kjøpte 1 del.
 
Amundsen, Erich Houchnes (I42)
 
14 Da dronning Gyritha Sigmundsdottir av Jylland ble født i 660, i Uppsala, Sverige, var hennes far, Sir Galahad du Lac del Acqs, Knight Of the Round Table, 30 og hennes mor, Dandrane Gyritha Alfsdottir de Genève, var 77. Hun hadde minst 1 datter med kong Alf Olafsson av Sverige. Hun døde i 715, i Sverige, 55 år gammel. Sigmundsdottir, Dronning av Jutland Gyritha (I1417)
 
15 Daværende kapellan til Domkirken i Trondheim, Lars Holgerssøn, noterte følgende:

Anno dominj.1622.den.24.Novembris, som war dominica .23. Trin: vnder høyprediken; døde Laugmandens høstru Margrete Petters dotter.

Den 24.november er helt sikkert Margretes rette dødsdag.

Gravsteinen over henne og mannen forteller at hun døde 12.desember, men dette gjelder trolig datoen for begravelsen. 
Pedersdatter, Margrete Falchner (I1339)
 
16 Den engelske sjøfareren Stephen Borough traff en sønn av borgermesteren i Trondheim på Kola-halvøya 30.juni 1557.
Denne sønnen, Peter Adrianssøn (ifølge Erik Lie), omtales av Borough som - Dutchman - og drev handel med russere, karelere og samer på Kola.

At Peter var deltaker i handelen på Nord-Russland, og at hans opprinnelse var nederlandsk, viser det klammeriet han kom i med lagmann Christopher Nielssøn Grøn i Bergenhus i august 1569, og som førte til at han døde 29.august. 
Adriansen, Peter Falchner (I1340)
 
17 Det er ganske tenkelig at han er sønn av Olav Alvsen ?Gjørv på Klefstad, som muligens kan være g.m. en Ågesdatter. En sannsynlig bestefar kan være Åge Tordsson (død før 1537), som er fut for hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått.

To sannsynlige døtre er;
1) NN Ågesdatter, g.m. Peder på Stor-Bjørka i Inderøy.
2) Bergitte Ågesdatter, g.m. jordeiende lensmann Ole Skevik i Solberg sogn i Beitstad.
Yrke; Lensmann Inderøy og jordegodseier 
Olsen, Åge Stor-Bjørka (Klefstad?) (I1193)
 
18 Det gamle digitalarkivet viser at Jacob Schultz bor på strandsetet Kierringvogsøen (Kjerringvåg) sammen med kona Maren Fridrichsdatter (f. 1771, 30 år) og barna; Johanne Maria Jacobsdatter (9 år), Ane Margrethe Jacobsdatter (5 år) og Grethe Skieldrup (2 år). Hans mor enken, Anne Margrethe Borchman Schultz (56 år), bor her per carite. Det er Jacob og Marens første ekteskap. Han er ført som husmann med jord på plassen "kierringvogsøen", men det er nok heller strandsitter han er.

Det nye digitalarkivet viser at Jacob er husmann med jord i Tøfta, Dolmøya. 
Laurentiusen, Jacob Andreas Schultz (I980)
 
19 Det går fram av panteregistret at Jakob Larsen kjøpte Avløsen på auksjon i 1782 og betalte 121 rdl. Kona hans var Elen Andersdatter, f. 1726. Sønnen Lars Jakobsen, f. 1754, overtok etter farens død Larsen, Jacob (I268)
 
20 dig som sønnen Hans Gjerløvsen tok odel på den delen av gården som Ole Toresen Eikrem hadde eid. Asmundvåg, Ole Thoresen Ekrem (I579)
 
21 Døde ugift Larsen, Lauritz Bernhard (I417)
 
22 Dødføtt barn. Hansen, Ukjent (I1092)
 
23 dødsannonse Varden 28/8-1971 Jacobsen, Alf Konradi (I307)
 
24 Dødsårsak mavesår. Larsen, Lauritz Bernhard (I417)
 
25 Dødsårsak vites ikke Larsen, Olaus Martin (I419)
 
26 Dødsårsak: Alderdom
Jordfestet 25. august 1918 
Larsdatter, Gurine Kvisten (I877)
 
27 Dødsårsak; Alderdomssvakhet Ericksen, Oluf -Ericksen Espnes/Kverven (I607)
 
28 Dødsårsak; Hjernebetennelse Olausen, Johan Fridtjof (I256)
 
29 Dødsårsk; Tæring Gabrielsen, Gabriel (I116)
 
30 Eide Hougnsnes i Ringsaker til 1777 Olsen, Amund Skiønsberg (I47)
 
31 Etter at Adrian kom til Trondheim ble han en meget ansett person, og her ble han trolig gift andre gang med enke Margrethe Pedersdatter fra Fosnes i Nord-Trøndelag.

Da var Adrian også enkemann.

Hun hadde vært gift med Nils, og hadde en sønn som het Ole fra første ekteskapet. Denne Ole bodde på gården Sten, jfr. dombok av 1597, side 85. 
Pedersdatter, Margrete Fosnes (I1343)
 
32 Etter hvert ble det vanlig at tilflyttede handelsmenn fra utlandet fikk sentrale posisjoner i Trondheim. I så måte var Adrian en av pionerene.

I følge noen kilder ble han rådmann i 1526, men det er usikkert.
Han ble utnevnt til borgermester i Trondheim ca.1540.

Første gang Adrian er nevnt som borgermester i Trondheim, er i et diplom utstedt på Austrått 5.juli 1547.

Byen hadde den gang, og langt inn på 1600-tallet, 2 borgermestre, den eldste og den yngste. Da den andre borgermesteren, Niels Lauritzen Arctander, døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester.
(Anders Daae: Borgermestre i Trondhjem før 1665 (1915)).

Navnebruken tyder på at Adrian var aktiv som falkefanger til slutten av 1550-tallet, altså ved siden av sin gjerning som borgermester i Trondheim.
Det er sagt at det ikke var mulig å kun leve av bare å være borgermester, og at Adrian forsøkte å få fotfeste i andre næringer ved siden av borgermestergjerningen, med tanke på tiden etter at han ble for gammel til å drive falkefangst på egen hånd. Falkefangeryrket krevde jo en viss grad av god fysikk og helse.

I fortegnelsen i skipsskatten 1563 over alle skippere og styrmenn i Trondheim by som seiler til Nordlandene og Finnmark, er Adrian borgermester oppførtsom - Schipper till sin fractt xx voger j pund f - (20 våger 1 pund fisk).
En Niels Mattssenn er styremannd po borgermesters pinncke aff Tronndhiem till sin halffue hyre iij daler (2 1/2 daler).
Adrian eide altså en pinke som Niels var styrmann på, og som han lot seile nordpå for å kjøpe opp fisk.

I 1565 ble - här Michell på Röden - avkrevd 15 mark som han var skyldig - Adrian borgemester i Trondheem - for noen kanner vin, som antyder at Adrian drev handel med annet enn fisk.
Det er grunn til å anta at Adrian videresolgte fisk til utenlandske oppkjøpere (trolig mot Nederlandene), i bytte mot andre vareslag som vin, klær, krydder,salt, kramvarer m.m.

I 1567 var han Trondheims største skipsreder med blant annet 2 skip som seilte på Finnmarken.

Adrian Rochertsen hadde flere eiendommer i byen, bl.a. Falkenergården (idag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han eide dessuten et par landsgårder. Ved Skansen hadde han en stor stall, kalt Adriansløkken (senere Arildsløkken i Ila), som strakk seg fra Nidelva mot Stavne.

På herredagen i Trondheim 1597 kommer det fram at avdøde Adrian eide 2 øres leie med bygsel i gården Houge på Byneset (vurdert til 30 daler), og 1 øres leie i gården Kvåle i Orkdal (10 daler), dessuten ei øde tomt med stall (20 daler), ei løkke på Bakklandet (11 daler) og ei løkke utenfor - schandzen - (50 daler).

Adrian hadde bygget seg et nytt hus (vurdert til 100 daler), som sto mellom det gamle huset hvor enka hans da bodde, og Wibike Adrians' hus. De andre gamle husene, med en humlehage, ble vurdert til 240 daler. Trolig lå disse omkring Brattøra eller Nedre almenning.

Under den nordiske syvårskrigen støttet han svenskene, som så mange andre trøndere, da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Motivene for dette syntes å være kun økonomiske. Mange trøndere så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og mottok dem med åpne armer.
Han var god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. Det sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Adrian hadde store fordeler av dette vennskapet. Han mottok blant annet mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere. Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forsto Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling.

Adriann Rotkersønn nevnes som borgermester i Trondheim i et diplom 17.mars 1574 (fra det svenske riksarkivet).

I en dom avsagt 7.januar 1594, som ble lagt fram på herredagen i Trondheim 4.juni 1597, kalles Adrian - velacht mandt Adrian Rochertsen, borgermester ibidem - (i Trondheim).
På denne herredagen henvises det til et brev Adrian hadde utstedt 9.mai 1575, hvor det framgår at han allerede da var gammel og skrøpelig
(Norske Herredags-Dombøger).

I 1591 unnslo Adrian og den andre borgermesteren i byen, Peter Erikssøn, seg for å møte til hyllingen av Christian 4. på Akershus med henvisning til at de var - tow fattige gamble och skrøbbelige Mend - og derfor ikke kunne møte personlig.
Blant dem som fikk fullmakt til å dra fra Trondheim til hyllingen, var rådmannen Niels Jenssøn og borgeren Cornelius Povelssøn
(Fullmakt datert 1.mai 1591, se A.Daae 1915 og Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661).

Adrian hadde embedet til 1594, da han tok avskjed for alders og skrøbelighets skyld.

Alt tyder på at Adrian ble en svært gammel mann, trolig minst 85 år gammel, og har tydeligvis vært borgermester i Trondheim så lenge hans mentale helse har vært tilfredsstillende. At dette fikk skje, vitner vel om at han nøt høy anseelse i byen.
Adrian Rochertsen må være død før 13.januar 1597
(Norske Herredags-Dombøger).

Adrian var opprinnelig falkefanger.

Det var åpenbart en god del nederlendere som trakk hit til landet på 1500-tallet nettopp som falkefengere og som slo seg ned her. En slik innvandrer varAdrian Falkener, som kom til Trondheim på reformasjonstiden, trolig tilkalt av Olav Engelbrektsson. Adrian ble senere en av de fremste borgere i Trondheim.

Om Olav Engelbrektsson hører vi i 1532 at han hadde falkeleier på Ørlandet - alt i høymiddelalderen hadde erkebiskopen fått rett til falkefangst på linje med kongen.
(Steinar Imsen og Jørn Sandnes: Avfolkning og union 1319-1448, bind 4 i Norges historie (Oslo 1977)).

Af hvide Falcher Island er
Navnkundig udi Norden,
Hvidkronet Falcher Himlen bær,
Bortflyttede fra Jorden.
Til Friderich den andens Jagt
De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt
Til Kongen Falcher rare.
Deraf fik han sit Ære-Navn,
En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kiøbenhavn,
I Trundhiem tog sit Rede.

(fra Marcus Carstenssøn Volqvartz: Svane-Sang, skrevet i anledning begravelsen til Anne Pettersdatter Falch (1625-1709) i Tjøtta kirke på Helgleandden 1.august 1709).

Lensregnskapet for Trondheim (Steinvikholm) len 1548-1549 nevnes Adrian aktiv som falkefanger:

Falcheleyer liiggendiis wdhij Stenwiigholms lenn:
Jtem for Granndhe: Øryenn Waale Frøenn Szmøølenn og Brimssness: Leffuereredt Adriiann falchenerviij dobbell duchather och ij rinssgyllenn.

Navnet Adrian kommer opprinnelig fra en nederlandsk helgen, og viser tilknytning til Nederlandene.

I perioden 1547 til august 1588 kalles han bare Adrian Falkener, og ble skrevet på flere måter:

Adriann Falchener, Adrian Falkener, Adriiann falchener, Adrian Ffalkener.

Han kalles også falkener 24.august 1569 og falkefenger 11.juni 1571 i dagboka til magister Absalon Pederssøn i Bergen.

I perioden 1558-1577 kalles Adrian dels bare Adrian borgermester, dem Burgermeister Adrian og consul Adrianus, dels kalles han også med farsnavnet; Adrian Rothkertsøn, Adrian Rotgerson, Adrian Rotgerssønn, Adrian Rotgeirdzenn, Adryan Rotgeirdzenn, eller som tippoldebarnet Gert Henriksen Miltzowskriver: Hadrian Rotker.

Adrian skulle være en god diplomat, og han var en nøktern personlighet. Navnet hans finnes ofte nevnt i Dipl. Norv. Jfr. I sidene 175, 177 og 1113, II side 1150, XI side 674 og "Norske MAgazin" I side 592.

På herredagene i Trondheim 1578 15.september var han en av domsmennene, jfr, domsbok sidene 81-82 og side 87.

I 1555 ble han tilkalt av lensherre Evert Bild til å føre tilsyn med og bevise riktigheten av at en stor pengekiste ble overført til Stenvikholm slott.

Året 1570 var Adrian i København for å søke kongens hjelp i forbindelse med at hans sønn, Peder var myrdet. Drapsmannen var lagmann Christopher Grøn i Stavanger.

Adrian sin underskrift finnes på et dokument som er oppbevart i det danske riksarkiv, datert - Trundheimb Den 1 maij Aar 1591.
I dokumentet ber han sammen med den andre borgermester som het Peder Ericksen om å slippe å møte personlig under hyldningen på Akershus (den første norske stenderforsamling) da - Wij ere tow fattige gamble og skrøbbelige Mænd.

Falk((e)ner) betyr en person som dresserer og passer falker, opprinnelig ved fyrstens hoff. Men, ble også brukt om dem som fanget falker for bruk i falkejakt. Adrian synes å ha tilhørt den siste kategorien, ut fra kildene.
Begge kategoriene hadde høy sosial status og tjente godt.
Tradisjonen antyder at Adrians virksomhet skaffet han høy anseelse hos kongen, og det er nærliggende å tro at dette var noe som veide tungt når han ble utnevnt som borgermester i Trondheim.

I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet. Året etter er hustruen Margrethe nevnt som enke.

Kilder:
Terje Bratberg: Trondheim Byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996. ISBN 82-573-0642-8.
Asbjørn Lund: Vandringer i det Trondhjem som svant, Bruns Libris 1991. ISBN 82-7028-491-2.
Absalon Pederssøn Beyer: Absalon Pederssøns dagbok 1552– 1572 (Dokumentasjonsprosjektet: Beyer).
Wikipedia.
Henry Ofstad: Glimt fra borgermester Adrian Rockertzsen Falkeners liv. Eget forlag, 2008. 
Rochertson, Adrian Falchner (I1342)
 
33 Faddere ved dåpen:
fisker Oskar Brevik Nordskag m Hustru Anne (Onkel/Tante)
fisker Oskar Bekken Pige Agnes Hallaren
fisker Ingvald Olausen og frue Daaret (Onkel og tante) 
Johansen, Håkon Sigurd (I372)
 
34 Faderens andre og morens første leiermål (uækte barn) Olausen, Odin Ingvald Sauholm (I255)
 
35 Fikk bygsel på Jevne i 1705 (kirkegods under Vang i Hedmark). Flyttet husene på Jevne fra Nyhus-vika (nord, nede ved elven) til der de står i dag 1712-1716 Trondsen, Johanns Moshus (I65)
 
36 Fillingsnes, Sør-Frøya.
Stedet tilhørte visstnok Riibergodset, men senere var Ræderfamilie eier til 1773. Da ble Fillingsnes solgt av Catharine Ræder, og kjøperen var Henrik Larsen, som betalte 60 rdl.

Henrik Larsen Fillingsnes var f. 1733, og han var gift med Gunnel Iversdatter, f. 1741 på Hitra. De hadde tre sønner: Andreas, John og Iver. Faren delte gården likt mellom dem. Iver Henriksen, f. 1766, var gift med Gurru Knudsdatter, f. 1773. John Henriksen var f. 1768, og kona hans var Dåret Jakobsdatter, f. 1763. De tok til seg et oppfostringsbarn, Beret Larsdatter, som var f. 1794. Andreas Henriksen, som overtok gården etter faren, var yngst og f. 1778. Han var gift med Ellen Larsdatter. De hadde mange barn: Jakob, Lars Anton, Henrikka, Marie som ble gift med Johan Oluf Jørgensen Fillingsnes, og Anne som ble gift med Edvard Bremvåg.

Etter ham ble hans tre sønner gardmenn på Fillingsnes: Iver overtok gården med løpenr. 206, John ble eier av løpenr. 208, som senere ble delt i to bruk, bnr. 5 og 6, og Andreas arvet gården løpenr. 207, som igjen ble delt i to bruk, bnr. 3 og 4. Delings- og skyldsetningsforretning over Fillingsnes innmark ble ikke holdt før i 1861. 
Larsen, Henrik Fillingsnes (I1232)
 
37 For tidlig født Andreasdatter, Anna (I284)
 
38 Fra Frøyaboka, om Estnesbo, Titran:
"Til Estnesbo kom i 1858 Iver Iversen Gryten fra Kvenvær og ble husmann. Kona hans het Elisabeth Olsdatter, begge var f. 1815. De fikk 6 barn: Iver, som ble husmann på plassen Halvtøfta, Nils som ble strandsitter under Estnesbo, Johan, overtok Estnesbo etter foreldrene, Ole f. 1851, Johanna f. 1856 og Kornelius f. 1862. Johan Iversen var f. 1846, gift med Elen Larsdatter f. 1844, og deres første barn ble døpt Lina Mathilde, f. 1875. Andre barn var Kristian, Eline, hun overtok plassen senere. Lina emigrerte til Amerika. Nils Iversen på Estnesbo strandsete var f. 1844 og hans kone Nikoline Ingebrigtsdatter fra Olderø, f. 1848. Deres sønn Johannes var f. 1875.
Iver Iversen på Halvtøfta og hustru Beret Larsdatter hadde to døtre, Mathea og Anna, begge reiste til Amerika. Fra tidligere ekteskap hadde Beret sønnen Laurits Magnussen. Som enkemann ble Iver gift annen gang med Nikoline Nilsdatter Møller og de fikk 6 barn: Bernhard, Fredrik, Ingeborg, Aksel, Jørgine og Nidar. Ingeborg og Jørgine utvandret til Amerika. Både Fredrik og Nidar bygde seg heim på Halvtøfta." 
Iversdatter, Johanna (I1265)
 
39 Fra kirkebok: To mænd paa Ørkedalsøren, navn Esten Meistad og Eilert Gabrielsen blev borte paa søen i mellom Stadsbøygden, og for den 24. December. Gabrielsen, Eilert (I40)
 
40 Født blind Sylfæstersen, Johan (I152)
 
41 Gårdmann og selveier på Strøm, Hitra og etter 1752 selveiende gårdmann på nabogården Asmundvåg, Hitra. Asmundvåg, Ole Thoresen Ekrem (I579)
 
42 Halvdan den snille (norrønt: Hálfdan snjalli) var en mytisk svensk konge som ifølge sagalitteraturen skal ha levd i det 7. århundre og som var far til Ivar Vidfamne etter hva som fortelles i Hervors saga, Ynglingesagaen, Njåls saga og Hvordan Norge ble bygd. Den genealogiske nedtegnelsen Hvordan Norge ble bygd (norrønt: Hversu Noregr byggdist) oppgir at Halvdan var sønn av Harald den gamle, hans bestefar var Valdar den gavmilde og oldefaren het Hróarr, som sannsynligvis er identisk med den Hroðgar som omtales i det gammelengelske diktet Beowulf.

Hervors saga gir, som eneste kilde, opplysning om at Halvdans mor het Hild (Hildur) og var datter av goternes konge Heidrek Ulveham (norrønt: Heiðrekr Ulfhamr), sønn av Angantyr Heidreksson som slo hunerne i et legendarisk slag under ledelse av Hlod og Humli.

Sagaen beretter også at Halvdan og Hild hadde sønnen Ivar Vidfamne som angrep kong Ingjald Illråde og som medførte at Ingjald begikk selvmord ved å brenne ned sin egen gård Ræning med hele hirden sin. Etter dette ble Ivar konge i Svitjod (Sverige).
Snorre Sturlasons Ynglingesaga nevner at Halvdan hadde en bror Gudrød av Skåne (norrønt: Guðröðr) som ble gift med Åsa Ingjaldsdatter, datter av kongen i Svitjod, ynglingen Ingjald Illråde. Åsa Illråde, som hadde arvet sin fars dårlige sinnelag og fikk hans tilnavn, sørget for at Gudrød drepte sin bror Halvdan. Etterpå sørget hun for at også ektemannen Gudrød ble drept. Etter at både faren og farbroren var døde, kom Ivar Vidfamne til Skåne og dro mot gården Ræning i Mälaren der Ingjald Illråde oppholdt seg. Ingjald begikk selvmord ved å tenne på gården, og han selv, datteren Åsa og hele hirden hans brant inne.

Halvdans sønn Ivar Vidfamne la under seg Skåne, og senere utvidet han kongeriket til å også omfatte «Danevelde, en stor del av Saksland og hele Østrike (dvs. landene rundt Østersjøen, inkl. Russland) og femtedelen av England».

Ivar Vidfamne jaget Ingjalds sønn Olav Tretelgja ut av Skåne. Olav dro til Värmland og ble gift med Solveig, som var datter til Solør-kongen Harald Gulltann. Deres sønn Halvdan Kvitbein brakte Ynglingeætten til Norge og var norsk stamfar for Harald Hårfagre og hans ætt.
 
den Snille, Halfdan Konge av Sverige (I3891)
 
43 Han har flyttet fra gården Setran i Osen, til Dolm på Hitra en gang mellom Sep 1765 og Des 1767. Det fremgår av barnas fødested.
Han har nok overtatt gården Setran i Osen (Bjørnør) med skjøte fra svigerfaren. Gården kan ha vært medgiften til kona?
I 1771 selger Johannes Laurentius gården Setran i Osen til Nils Olsen Fagerdal for 100 riksdaler. 
Clausen, Skolemester Laurentius Johannes Schultz (I983)
 
44 Hendelsesbeskrivelse: Y

Hendelsesbeskrivelse: Y
Ikke gravlagt 
Larsen, Anton Magnus (I416)
 
45 Hentet fra Frøyaboka:
Sølfæst Olsen Dahl het eieren av Hallaren fra 1850. Han var født 1818 i Loms prestegjeld i Gudbrandsdalen. Hans kone het Marie Johnsdatter, også født 1818, og deres barn var; Johan f.1844, han var blind, Olava f.1847, Theodor f.1852 og Julianna f.1859. Han hadde også et boende en dattersønn der med navnet Anton Toresen f.1873 og et pleiebarn Reidun Johnsdatter.
Sølvfest Dahl fraskilte Hallaren, bnr.5 begge plassene Hallarskaget til et nytt bruk, som fikk bnr.9. Han overdro dette bruket til sin datter Julianna og hennes mann Karl Pedersen. Fra denne gård ble det fraskilt Lillevikskaget i 1918 og overdratt samme år til Johan Karlsen og kona Helene Kristensen. Kristian Karlsen var gift med Therese Kristensen. 
Olsen, Sylfæster Skarpnes (I55)
 
46 Hjemmedøpt Olufsen, Elias Husvik (I880)
 
47 Hjemmedøpt 10.11.1881 Olsdatter, Sofie Emilie Kvervavik (I473)
 
48 Hjemmedøpt av faderen. Johansen, Johan Peter (I1103)
 
49 I bryllupet står det at Jon Blåsmoe og Petter Svinsås på Øren er trulovere. Dato for forlovelse er Fastel S som sannsynlig er 13.02.1774 Familie F22
 
50 I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter:

Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.

Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener.

Falkener bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim.

Det har vært hevdet at slekta Falch skulle stamme fra en Jan van Valckenier, omkring 1500 bosatt i Kampen i Heerlijkheid Overijssel, et område som på den tid var en av de sytten nederlandske provinsene.
Han skulle visstnok ha en sønn Laurens van Valckenier, død 1513 i Trondheim, som igjen skulle være far til Adrian Rotgertssøn (Falkener).

Det for øvrig som om hans patronym de første årene han opptrer oftest gjengis med en skrivemåte som tilsier Rotgerson og ikke Rochertsen.

Adrian kom til Bergen som mannskap på en handelsbåt.

Siden slo han seg til der, og ble gift med ei enke.

Om han har drevet det til noe som falconer (dressur av rovfugler i jaktøyemed) er høyst uklart. Det som er kjent om livet hans, har med handel og skipsfart å gjøre. 
Rochertson, Adrian Falchner (I1342)
 

      1 2 Neste»


Ta kontakt

Webmaster melding

Vi prøver å dokumentere alle kildene våre i dette slektstreet. Gi oss beskjed hvis du har noe å legge til. Vi er spesielt glad om du sender oss bilder av vår slekt, gravstener, områder m.m.